Hvis du spør en nordmann på gata om å nevne et transportselskap, vil det første svaret nesten helt sikkert være Posten eller Bring. Med sin opprinnelse i det statlige monopolet har Posten fortsatt kontroll over store deler av postdistribusjonen i Norge.
Transport handler om skalafordeler
Posten og Bring har en stor fordel sammenlignet med andre transportselskaper i Norge, og det er selvfølgelig størrelsen. Transport og logistikk handler ofte om å utnytte skalafordeler, og nå den kritiske massen der selskapet transporterer nok pakker og gods for å kunne skape et overskudd.
Samtidig er det ikke bare Posten og Bring som drar nytte av disse skalafordelene, også for kundene er det selvfølgelig en fordel å benytte et selskap som er til stede i nesten hver eneste by og grend i Norge. Når mange selskaper velger Posten som transportør handler det altså ikke om gammel vane eller redsel for nye leverandører, ofte er det et logisk valg for kunder som leverer til mange kunder over hele Norge.
Skillet mellom Posten og Bring
I utgangspunktet skal skillet mellom Posten og Bring være relativt klart, med Posten som en merkevare rettet mot privatkunder og Bring som leverandør til bedrifter. Likevel er det selvfølgelig ikke alltid så enkelt, mange pakker begynner naturlig nok sin reise hos en bedrift for å så nå en privat kunde. Derfor er det mange private kunder som også har et forhold til Bring.
For oppdrag f
ra bedrift til bedrift, og frakt i utlandet, er det dog utelukkende den grønne merkevaren Bring som benyttes.
Hard konkurranse i et vanskelig marked
Posten og Bring opererer i et marked der det finnes mange andre aktører, det er lenge siden Posten hadde absolutt monopol. Markedet er preget av svært høy konkurranse, og noen ganger stilles det spørsmål ved hvorvidt underleverandører kan drive innenfor lovens rammer for kjøretid og så videre.
Den vanlige postomdelingen, som ofte skjer med røde biler eller andre kjøretøy, utføres utelukkende av egne ansatte. Det samme gjelder ikke for budtjenester og andre roller som utføres under Bring-navnet. Det er sannsynligvis ikke mange som forstår at Bring-sjåføren som kommer på døren med møbler fra Ikea, i selve verket kanskje driver sitt eget enkeltmannsforetak og tar oppdrag for Bring.
I takt med at markedet for levering av post og pakker avreguleres alt mer, må Posten og Bring selvfølgelig prøve å følge med i utviklingen. Sannheten er at selskapets kunder, både de som sender og mottar pakker, i stor grad er opptatt av pris. Det betyr også at Posten og Bring er nødt til å tilpasse seg de forvaltningsmodellene som de store konkurrentene som Postnord eller FedEx benytter seg av. Forhåpentligvis vil vi se den rødkledde postmannen også i mange år fremover.